KUNSTEN Å SKAPE ET GODT LÆRINGSROM

ã Tekst og grafikk: Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav-Håkonsen.

Med læringsrom menes her både de fysiske lokalitetene og den emosjonelle (følelsesmessige) tryggheten som skapes blant de som er tilstede. Det går kort og godt ut på å skape en tilstand av fellesskap, tilhørighet og trygghet i rommet som er godt egnet for læring.

Viktige elementer i læringsrommet:

- Fysisk/ emosjonell trygghet
- Lov å feile (så lenge en lærer av feilene....)
- VAK (benytter alle sansekanaler: syn, hørsel og følelse)
- Individuelle læringspreferanser (hvordan lærer JEG best??)
- Farger (stimulerer høyre hjernehavdel)
- Musikk (stimulerer høyre hjernehalvdel og riktig hjernebøgenivå)
- Positive intensjoner fra lærer (et virkelig ønske om å lære noe fra seg...)
- Ønske om å lære noe/ mestringsglede (det må være et ønske om å lære noe...)
- Oppmuntring, omsorg og rettferdighet
- Fellesskap og tilhørighet
- Lojalitet (men ikke blind lydighet...)

Unngå:
- Urettferdighet (noe av det verste du kan utsette et menneske for...)
- Kritikk (manglende konstruktiv kritikk lammer viljen og handling)
- Baksnakkelser (forsurer miljøet...)

Noen gode eksempler på fysiske lokaliteter hvor den emosjonelle tryggheten er tilstede er flysimulatorene flyselskapene trener i, brannsimuleringer på Norges Brannvernskole, og dykkerklokken på Håkonsvern. Dette er eksempler på hvordan farlige situasjoner hvor det kan trenes i trygge omgivelser. I gode læringsrom er akseptert at det er lov å feile. Dette er en læringsarena, og det er mye bedre å feile og lære av dette i læringsrommet enn å gjøre en feil når det virkelig gjelder.

Å skape et godt læringsrom handler også om å ta hensyn til deltakernes individuelle arbeids- og innlæringspreferanser. Dette er beskrevet under valgene: De 7 intelligenser, påvirkning fra fysiske omgivelser og individuelle innlæringspreferanser, ulikheter i personlige egenskaper, og bruken av våre sansekanaler.

De fysiske omgivelsene vil ofte være ulike former for møtelokaliteter, men som leder ha du mange andre alternativ når det gjelder å finne gode omgivelser for læring. Eksempler på dette kan være en hytte, en seilbåt, rundt et bål, benytte naturen osv. Det er bare din egen kreativitet som setter begrensningene for hvor hvilke rammer du ønsker å benytte for å skape et bedre læringsrom. Bevissthet omkring rammer sett i relasjon til det du ønsker å oppnå er nøkkelen til et godt fysisk læringsrom. Prøv det mere utradisjonelle og du vil bli overrasket over hvor mye det fysiske læringsrommet har å si for hvilken innlæring, kreativitet og arbeidsglede du kan klare å skape.

De fleste av oss vil likevel ofte være bundet opp i ulike møtelokaliteter. Men også her kan du komme langt med en bevissthet omkring hvordan du skaper gode møtelokaliteter. Vær bevisst når du velger hvilket sted (geografisk) og hvilke møtelokaliteter du ønsker å benytte til hvilket formål. Størrelse, lys, vinduer, temperatur, utsmykning, bilder, utsikt, veggplass, beliggenhet mv. er viktige ting du som møteleder bør være bevisst på. Mange møter og samlinger ødelegges av dårlige lokaliteter og manglende planlegging fra den som er ansvarlig.

Du kan også med noen enkle virkemidler skape et bedre læringsrom. Ta f.eks. med noen bilder som kan knyttes til temaet og heng dem opp på veggene. Dette vil ofte starte ubevisste tankeprosesser hos deltakerne, og bidrar til en forankring til det gruppen skal arbeide med. Bruker du mye flipover-ark, kan du henge disse på veggene etterhvert som du skriver. Dette er viktig for personer med visuell preferanse. Mange har også ferdiglagde flipover-ark med seg som er pent skrevet og eventuelt dekorert og henger disse opp i rommet. Bruk av musikk og bevegelse og andre viktige ingredienser for å skape et godt læringsrom, og dette er beskrevet under valgene musikk og bevegelse.

Start alltid med intensjonene for hva du ønsker å oppnå og formidle når du skal planlegge læringsrommet. Tenk deretter igjennom hvilke alternativer du har, og velg det som vil oppfylle intensjonene dine på en best mulig måte. Et eksempel: En strategiprosess gjør seg kanskje best på et rolig sted hvor deltakerne får være alene med utsikt eller atmosfære som innbyr til kreativitet og fremtidsvisjoner. Trange møterom på arbeidsplassen med stadige avbrytelser er motsatsen, og vil etter all sannsynlighet bidra til et mye dårligere resultat. Tenk deg også hvordan det ville være å gjennomføre teamtrening i en bunkers. Resultatet blir neppe særlig vellykket, mens leirbålet antakeligvis ville skape en helt annen og mer vellykket atmosfære. Kunsten er bevissthet, bevissthet, bevissthet på hva du ønsker å oppnå og skape.

Et forslag til en PEDAGOSGISK RAMME som hjelper deg til å skape et godt læringsrom:

1. Start med en metafor eller en historie som leder inn mot temaet

2. Vis en demonstrasjon eller gi en instruksjon på det som skal utføres

3. Hver enkelt utfører og/ eller opplever. Dette kan med fordel knyttes til en sansebasert gjennomgang av egen opplevelse. ( Ref valgene VAK og de 7 intelligensene).

4. Eventuell teori.

5. Samtale/ diskusjon: «Hva har jeg/ vi erfart?»

6. Refleksjon: «Hva kan dette dette brukes til?»

Å SKAPE ET GODT LÆRINGSROM VED HJELP AV GODE INTENSJONER FRA DEG SELV.

I mange situasjoner vil du ofte oppleve at det blir din oppgave å lede en seanse og skape et godt læringsrom. Dette stiller store krav til deg. Et godt læringsrom preges av fellesskap, tilhørighet og trygghet. Videre skal det skapes en tilstand for læring.

Første punkt er dine hjertegode positive intensjoner. Her ligger et ønske om å lære bort det du kan på en best mulig måte. Har du skjulte eller negative intensjoner med det du skal gjøre (f.eks. ved å holde ting for deg selv), vil du ikke klare å skape et godt læringsrom. Tilstander smitter, og din egen tilstand med humør, humor, engasjement, interesse, opptreden mv. vil smitte over på deltakerne.

Neste punkt fokuserer på ulikheter i preferanser og læringsstiler til de som er tilstede. Fellesnevneren her er respekt og forståelse for ulikhet. Mennesker lærer best på ulike måter, alt etter sine egne preferanser. Dette kan gå på preferanser innenfor de 7 intelligensene, forskjeller i lære- og arbeidsstil, ulikheter i personlige egenskaper, eller visuell, auditiv og kinestetisk preferanse. Som leder har du en forpliktelse til å ivareta ulikheter i læringspreferanser når du skal skape et godt læringsrom.

Tredje punkt representerer et grunnsyn om at de som er tilstede ønsker å lære noe. Dette trenger ikke alltid være tilfellet. Sjekk derfor ut forventningene hos deltakerne før du starter. Mestringsglede er et nøkkelord, og det bør skapes en ramme hvor det er lov å feile og lære av dette i trygge omgivelser. Det er mye bedre år gjøre feil i et trygt læringsrom enn i en virkelig arbeidssituasjon.

Fjerde punkt er intensjoner, rammer og innhold. Her gjelder det samme som er beskrevet under valgene intensjoner, rammer og innhold. Start alltid med intensjonene, fastlegg deretter rammene, og legg til sist til innhold som oppfyller de to førstnevnte. (Innhold er kanskje det minst viktige poenget for å skape et godt læringsrom). Mestrer du de tre innerste læringssirklene samt intensjoner, rammer og innhold, er du på meget god vei mot å skape et godt læringsrom.

 EVALUERING VED LÆRINGSBAROMETERET

Læringsbarometeret er et hjelpemiddel til evaluering av hvilken tilstand som er skapt i læringsrommet. Dette er en form for evaluering som gir større ansvar og myndighet blant deltakerne for å skape et læringsrom i fellesskap. Be hver enkelt vurdere hvor på barometeret de mener gruppen/ teamet befinner seg med en kort begrunnelse (dette er også god teamutvikling).

Læringsbarometeret:

Er deltakerne enige? Hvis dette ikke er tilfelle: Hvor ligger uenigheten? Dette kan være et hjelpemiddel til å få tabu-områder omkring gruppens funksjon opp på bordet.

En grundigere evaluering og beskriving av tilstanden kan gjøres ved at gruppen angir kriterier for hva den mener er viktig å evaluere, for deretter å evaluere seg selv på de utvalgte kriteriene. Gruppen definerer selv på forhånd hva som skal være 1.premie osv. Eksempelvis er 1.premie en vinflaske, 2. premie en bløtekake, 3. premie et kakestykke og 4. premie en kaffekopp. Gruppen bestemmer selv disse "premieringene". Det viktige er at gruppen opplever en klar rangordningen blant dem. Dette er for eksempel en glimrende måte å evaluere et team på. En slik metodikk involverer og engasjerer ettersom teamet hele tiden selv bestemmer kriterier og gir seg selv karakterer.

 KUNSTEN Å SNU PROGRAMMER

Vi opplever daglig stressituasjoner som påvirker vår læring på en negativ måte. Dette kalles negativt emosjonelt stress. En ressursperson på dette området er Gordon Stokes. Han mener at hele 80% av innlæringsproblemene skyldes negativt emosjonelt stress knyttet til læring. Eksempler på dette kan være negative opplevelser og erfaringer vi har knyttet til ordet læring via skole, eksamener, prøver mv.

Slike erfaringer utløser en angst- eller fluktreaksjon som styres av reptilhjernen, og setter oss i en dårlig læringstilstand. Læresituasjoner som vi kobler mot tidligere opplevelser vi oppfatter som negative fra skole og innlæring setter oss i en meget dårlig tilstand for læring (og vi lar reptilhjernen overta). Læring må ikke knyttes til en opplevelse hvor læring blir synonymt med ubehag og «smerte» knyttet til hendelser i fortid. Nøkkelen ligger i å koble forbi reptilhjernen slik at vi benytter storhjernen. Dette kan blant annet gjøres gjennom musikk, bevegelse, samt å studere og modellere noen som lærer på en enkel og effektiv måte.

Vær også bevisst på hvilket filter (tanker, antakelser og mentale modeller) du har for læring. Noen har f.eks. filtre hvor de sier til seg selv at dette er umulig, dette er vanskelig, dette klarer jeg ikke osv. Andre har filtre hvor de sier til seg selv: Hvordan kan jeg løse dette på enkleste måte, hva kan jeg lære av denne situasjonen, hva kan jeg lære i dag osv. Det skulle være unødvendig å si at disse ulike filtrene har enorm betydning for hvilken læring det er mulig å oppnå for hver enkelt. Et viktig filter er at du opplever at du selv har et valg for hva du ønsker å lære, at du er din egen autoritet. En annen viktig nøkkel er evnen til å være i avslappet konsentrasjon her og nå (det å hele tiden være konsentrert og fokusert på hva en ønsker å oppnå).

HJERNEKART OVER LÆRINGSROMMET:

Intensjoner og rammer	Toppen av siden	7 intelligenser